Grått støpejern
Grått støpejern gir utmerket støpeevne, noe som gjør det enkelt å støpe til komplekse former; den viser høy intern friksjon og demping, noe som resulterer i god vibrasjonsmotstand; og det er billig. Bruk av støpegods har imidlertid ulemper: behovet for å produsere tremønstre medfører høye kostnader og lange ledetider, noe som gjør det kostnadseffektivt kun for batchproduksjon; støpeprosessen er utsatt for defekter som krympehulrom, gassbobler og sandinneslutninger; og støpegods krever store maskineringstillegg, noe som fører til høye maskineringskostnader.
Stål
Støttekomponenter laget av stål via sveising har enkle geometrier og er svært tilpasningsdyktige til enkeltenhets- eller småbatchproduksjon. Produksjonssyklusen deres er 30–50 % kortere enn for støpegods, og de krever enklere produksjonsutstyr og lavere kostnader. Stål har en høyere elastisitetsmodul enn støpejern, noe som tillater tynnere vegger under samme belastning og redusert vekt (omtrent 20%–50% lettere enn støpejern), noe som øker den naturlige frekvensen. Stål har imidlertid dårligere dempende egenskaper enn støpejern, noe som krever strukturelle vibrasjonsdempende tiltak; det krever en betydelig mengde manuelt benkarbeid; og kostnadene er høyere for batchproduksjon.
Andre materialer
I de senere årene har naturlig bergart blitt tatt i bruk som basismateriale for ulike mekatroniske systemer med høy presisjon. For eksempel brukes høypresisjonsgranitt til komponenter som arbeidsbordene til koordinatmålemaskiner (CMMs) og sengene til diamantdreiebenker. Keramiske materialer begynner også å dukke opp internasjonalt for bruk i støttekomponenter. Naturlig stein og keramikk gir mange fordeler: etter langvarig naturlig aldring er restspenningen minimal, den indre strukturen er stabil, og dimensjonsnøyaktigheten er godt vedlikeholdt; dempningskoeffisienten er omtrent 15 ganger den for stål, noe som sikrer god vibrasjonsmotstand; slitestyrken er 5 til 10 ganger høyere enn for støpejern; og den lave termiske ekspansjonskoeffisienten sikrer god termisk stabilitet. Deres primære ulemper inkluderer høy sprøhet og dårlig slagfasthet, samt en tendens for olje og vann til å penetrere den krystallinske strukturen og forårsake deformasjon.
